I påsken var jeg tilbake i hjembygda, og Tide var ikke tilstede der for å gjøre livet mitt surt. Men nå er jo ikke Raufoss verdens navle, så trenger ikke Tide for å gjøre livet surt der. En ting er jo at jeg akkurat har fått lappen, noe som medfører at jeg må drive å kjøre rundt på meg selv, noe som faktisk er verre enn å stå og vente på bussen... Likte det bedre da jeg hadde privatsjåfør(aka Pappa). I tillegg til å være hjemme var jeg på hyttetur med hele slekta!! Nesten iallefall, mamma, pappa, Tommy bror, en tante, en onkel og et søskenbarn! Jeg og familien bodde tre netter i et skur:
Tilbake i Bergen var bussen mistenkelig punktlig, den eneste dagen den var forsinket var på lørdag da jeg skulle inn til byen for å være med på en filminnspilling med jentene jeg er trener for. Bussen var 10 minutter forsinket, men jeg ble ikke like irritert som vanlig, jeg sto nemlig i den deilige sola og ventet på bussen... I tillegg hadde jeg beregnet en 10 minuntters forsinkelse da jeg satte tidspunkt for oppmøte, så jeg ble jo ikke forsinket til det en gang. Så da hadde jeg plutselig ikke noe å være bitter for den dagen heller.
Ellers har det vært sol og nydelig vær i Bergen mesteparten av tiden siden påske, så jeg har vært i irriterende godt humør. Har til og med funnet sånne fine blomster:
Forrige uke hadde vi helt sinnsykt mye å gjøre på skolen. Jeg og Amanda måtte skrive ferdig en semesteroppgave som teller 40% av karakteren vår til sommeren. Eneste problemet da var at hun ødela alle forsinkelsene mine, med å være enda mer forsinket enn meg. Følte jeg var tidlig ute til alt hele forrige uke, selv om jeg var på skolen 10-30 minutter etter avtalt tid, presterte Amanda å være der etter meg hver eneste dag!!!
Nå har jeg tatt frem sykkelen igjen, og på den måten slipper jeg å la Tide styre livet mitt. Jeg har derfor vært tidsnok til alt i to dager nå, bortsett fra datalab i går. Den begynner klokken 8, så det teller ikke, ingen klarer å møte til noe som helst så tidlig på en.... tirsdag? I dag droppet jeg helt å dra på skolen, så ble iallefall ikke forsinket til det!
I påsken så foreslo tanten min at jeg heller skulle skrive om noe som gjorde meg glad. Min første tanke da var: -Hvem gidder lese om hvor bra jeg har det? Hvis jeg tar utgangspunkt i meg selv så veit jeg at jeg har det mye bedre når jeg kan lese om hvor jævlig andre har det. Allikevel så er jo de rosabloggerne godt for noe da.
Noen ganger når jeg føler at livet er skikkelig bra så klikker jeg meg inn på noen av bloggene på topplisten, der kan jeg lese om alt jeg ikke har råd til å kjøpe, ferieturer jeg ikke har råd til å reise på og rasere selvtillitten litt med å sammenligne meg selv med syltynne jenter med hairextensions. Da er dagen min fullkommen.
Men for å følge min kjære tantes råd da... SOL gjør meg glad!!!
Nå blir det vel spennende å se om jeg fortsetter med denne gladbloggingen min fremover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar