Tilbake, kanskje?

Etter ønske fra flere av mine lesere (ca 3 stk), skal jeg prøve å gjenoppta bloggingen her! Et lite problem er tema for bloggen, det har seg nemlig sånn at jeg har fått meg en liten bil, så jeg har sluttet å ta bussen og begynt å sykle... Sykkelen min ble forresten stjålet i juni.

OM jeg skulle begynne å ta bussen igjen, tror jeg ikke Tide kommer til å ha noen problemmer med å gjøre livet mitt surt, de gjør livet surt for alle andre her i Bergen, bare les her:

Tide er ubrukelig1

Tide er ubrukelig2

(BT skriver om hvor elendig Tide er ca hver dag...)

Inntil videre kan jeg skrive om alt annet som gjør livet mitt surt, evt endre fargen på bloggen til rosa, og legge ut litt bilder av dagens outfit og ukens kjøp...

Anyways...
La oss begynne med denne sommerens stooore krise.

Jeg skulle farge håret.

Jeg så sånn ut:

I god tro troppet jeg opp hos frisøren på Raufoss en torsdag formiddag. Jeg ønsket litt mer liv i håret, og litt mindre "slitt, sommerbleiket, gulnet hår" Da jeg så resultatet av hårfargingen sendte jeg denne meldingen til droget mitt som ventet på meg hjemme

Det var som dere sikkert forstår, KRISE!!! Jeg kunne jo rett og slett ikke vise meg ute blant folk! Etter hårfargingen så jeg sånn ut:

Takker Anders W. Leirdal for redningen min i denne svært så alvorlige livskrisen . Fra jeg kom hjem fra frisøren torsdag, til jeg kom meg til frisøren igjen mandag var dette moteriktige hodeplagget min trofaste venn.

Fredag satte jeg meg i bilen for å kjøre over fjellet, fra Raufoss til Bergen(og til en ikke totalt evneveik frisør). Jeg har nå litt større forståelse for hvorfor det i noen muslimske land er ulovlig for kvinner å kjøre bil alene; man får et litt annet syn på verden når man ser den gjennom en netting, et relativt dårlig syn. Det var heller ikke helt den store kinoopplevelsen på lørdag...

Etter frisørtimen mandag så jeg sånn ut:

Merk dere den enorme endringen på hårfargen fra før jeg farget det første gangen... Nå var jeg altså 1600kr fattigere, og hadde hår som var like medgjørlig som stålull etter å å bleika livskiten ut av det.